En dansk version udsprunget af denne fælles tekst om skandinaviske mediers svigt er udgivet her på siden under titlen "Den danske mediebranche er medskyldig i folkemord". Denne tekst er fokuseret mere på norske mediers svigt og skandinaviske medier som helhed.
Vi har prøvd å få publisert et fælles debattinnlegget i det norske og danske fagblad, men har bestemt oss for å publisere artikkelen selv. Grunnen til dette er at vi ikke får uttrykke oss så tydelig som vi ønsker av redaksjonene. For eksempel vil det norske fagblad ikke la oss bruke ordet folkemord uten at det kommer frem i teksten, at Israel benekter dette. Og det danske fagblad vil kun bringe innlegg på under 2000 tegn.
Vi ønsker ikke å gå med på dette premisset: et av hovedpoengene i artikkelen er å understreke viktigheten av at media kaller det for hva det er - nemlig et folkemord. Og at folkemordet som de nordiske land aktivt deltar i nå dekkes riktig og tilstrekkelig.
Vi velger derfor å publisere innlegget her:
Det siste året har media i Norge og Danmark fått mye kritikk fra mediekritikere og deler av befolkningen for sin dekning av det pågående USA-støttede israelske folkemordet på palestinere. Det har vært mange muligheter for å våkne opp.
Mens altfor mange nordiske medier har valgt bort ansvaret og pliktene sine, har palestinske journalister holdt disiplinen vår i live. Som journalister fra Danmark og Norge ser vi flere likheter i dekningen det siste året. Det samme gjelder mangelen på vilje til å lytte til kritikk.
Heldigvis finnes det unntak: noen norske riksmedier har løftet dekningen det siste året. Men vi skulle ønske flere kom på banen, og at redaksjonene var mer åpne for kritikken som har blitt fremmet. Den er nemlig reell og alvorlig, og det er utenfor vår fatteevne at samtlige medier fremdeles ikke ser ut til å ville ta den til seg.
Som journalister har vi et ansvar for å ta kritikken på alvor og å prøve å forstå hvor den kommer fra. Gjennom den mangelfulle dekningen rettferdiggjør mange medier Israels handlinger.
Islamofobien og rasismen i media skinner gjennom dekningen. Når daglige massakrer knapt blir dekket, viser det at vestlige redaksjoner ikke forstår hvor massive og dødelige
krigsforbrytelsene er, og det skaper et inntrykk av at redaksjonene ikke verdsetter palestinske liv. Det viser også at folkemordet, utsultingen av Gaza og den største fordrivelsen av et helt
folk siden andre verdenskrig blir utsatt for journalistisk kynisme.
13.november har for eksempel NRK en notis fra NTB om hvordan FN melder om ulevelige forhold i Gaza. Men i notisen nevnes det ikke en eneste gang hvorfor det har blitt ulevelig.
Ikke en eneste gang i løpet av teksten nevnes Israel, selv om det er deres bombing av området som er årsaken. Dette er bare ett av utallige eksempler på at medier ikke forklarer hele bildet
og villeder leserne.
Et annet eksempel er at flere medier siterer Israels militære som en troverdig kilde, til tross for at det flere ganger har blitt bevist at de lyver. Dette gavner det Israels narrativ og propaganda.
Ikke minst er den mangelfulle dekningen av historien om opprettelsen av kolonien Israel og tvangsfordrivelsen av palestinere med på å skape den skjeve dekningen.
Når folkemordet omtales som en “krig” eller en “konflikt” ignorerer media det faktum at Israel er en kolonimakt med støtte fra USA, og at palestinere lever under okkupasjonen. Det skaper et falskt narrativ av at det er to sider med like rettigheter.
Det er vår jobb og plikt å dekke virkeligheten som den er, ikke kun å sitere hva partskilder sier.
Det er ikke lenger en unnskyldning å ikke “vite nok” om okkupasjonen og den voldelige historien til kolonimakten, all informasjonen er tilgjengelig. Mye på grunn av de palestinske
og libanesiske journalistene som har risikert alt for å dekke folkemordet.
Ifølge Gaza Media Office har Israel drept minst 188 journalister i Gaza siden oktober i fjor.
De målrettede drapene på journalistene er en del av Israels måte å kontrollere narrativet på, og FN-eksperter har kalt en tilsynelatende “målrettet strategi” av israelske styrker for å blokkere
media og å stilne kritisk rapportering. Ifølge FN er palestinske barnehage- og skolebarn den gruppen Israel har drept flest, i alderen 5 til 9 år.
Det er primært palestinske journalister som har holdt journalistikken i live det siste året, og vi mener de har reddet journalistikken som helhet fra å dø. Det burde fra vestlige mediers side både blitt kjempet langt hardere for adgang til Gaza samt for alle våre palestinske kollegaer på bakken.
Vi vet at det er mange journalister som står rådville og ikke vet hva de skal gjøre nå. Vi vil derfor invitere andre journalister til å skrive til oss hvis de trenger støtte til å si ifra.
Dette handler ikke om oss som individer, det handler om våre palestinske kollegaer, om alle de palestinske barn og sivile, om journalistisk integritet, mot og rettferdighet - og i det hele tatt noe mye større enn oss selv.
Det er på tide å løfte debatten om Gaza-dekningen i redaksjonene og styrke kunnskap og innsikt om Israels okkupasjon og hva den har ført til.
Det er på tide å vise hvilken type journalister vi ønsker å være og å vise det fram, og å huske det som får oss til å søke på journalistikkutdanning til å begynne med.
